For omtrent ti år siden klarte jeg nesten å ta livsmotet fra en elleveåring i en samfunnstime. Gutten var sønn av en lastebilsjåfør og hadde sett for seg å følge i farens fotspor. Så kom jeg med framtidsutsiktene mine: Jeg var ikke sikker på om vi ville ha lastebilsjåfører i 2026.
Han så på meg som om all vilje til å fortsette forsvant. I alle fall den samfunnstimen. Slik tolket jeg blikket. Jeg hadde brukt framtiden som dørstopper foran en guttedrøm.
Nå skriver vi 6. oktober 2026. Lastebilsjåførene er her fortsatt. Der tok jeg feil.
Jeg så også for meg kontaktlinser som kunne hente svar på spørsmål på et øyeblikk. Da ville elevene neppe trenge å pugge byer i Belgia på B. Den skoleframtiden traff jeg heller ikke. Men hvor mye bommet jeg egentlig?
Noe har kommet lenger enn vi merker her
Selvkjøring er blitt mer enn en demonstrasjon. Waymo åpnet i august førerløse taxiturer for alle i sitt tjenesteområde i Houston. Aurora opplyste i juli at selskapets amerikanske nettverk omfattet ti førerløse lastebilruter. Det kjører altså lastebiler uten noen bak rattet. Bare ikke overalt, og det betyr ikke at yrket er borte.
Jeg undervurderte avstanden mellom én førerløs rute og at et yrke forsvinner. Et gjennombrudd i Texas gir ingen dato for veiene våre.
Kontaktlinsene har også vært forsøkt. Mojo Vision viste fram en fungerende prototype, men satte satsingen på vent i 2023. Briller har kommet videre. Meta har briller med skjerm og KI, og varslet i september at en personlig KI-agent skal komme til brillene i månedene framover. Det siste er en plan, ikke noe vi skal late som allerede er levert.
Jeg bommet på innpakningen også. Tilgangen til svar har kommet nærmere, men det er fortsatt forskjell på å få et svar og å forstå om det er riktig. Belgia blir ikke mindre virkelig fordi vi slipper å huske alt om landet.
Fra å svare til å gjøre
Kunstig intelligens er dataverktøy som blant annet kan arbeide med språk, bilder og mønstre. Du kan allerede få hjelp til å forklare en tekst, lage et utkast eller gå gjennom informasjon. Det kan være nyttig. Det kan også bli feil, selv når svaret høres skråsikkert ut.
En KI-agent går et steg videre. Den kan få en oppgave, bruke verktøy, sjekke hva som skjedde og prøve neste steg. Tenk deg at du ber om en oversikt fra flere dokumenter. Et system kan finne filene og samle opplysningene, ikke bare fortelle deg hvordan du kunne gjort det. Slike verktøy finnes allerede. Anthropic beskriver blant annet agenter som håndterer filer og oppgaver på tvers av programmer.
En agent får tilgang til verktøykassa. Vi bestemmer hvilke skuffer den får åpne, og hva vi kontrollerer selv.
Og robotene
Når KI får en fysisk kropp, kommer vi til robotene. Hos BMW har en menneskelignende robot vært prøvd i bilproduksjon. Oppgaven var konkret: å flytte og plassere metalldeler til sveising. Det er noe annet enn en robot som kan gå inn i et hvilket som helst hjem og ordne alt.
Maskiner får flere ferdigheter. Hvor raskt de blir nyttige utenfor tilrettelagte omgivelser, må vi følge med på. En god fabrikkoppgave forteller ikke når roboten kan overta hele tirsdagen din.
Vi begynner på Konsmo
Dette er Konsmo. Vi trenger ikke late som vi er nabobygda til Silicon Valley. Før vi diskuterer nye bedrifter og arbeidsplasser, skal vi forstå litt mer av det som skjer. Hva er tatt i bruk? Hva testes? Hva er bare lovet? Og hva kan være nyttig for oss?
I Inn i fremtiden tar vi korte etapper og forklarer ordene. Etter hvert undersøker vi tretten typer bedrifter som kan få nye muligheter. Først skal vi få litt bedre utsikt.
Jeg var for rask med konklusjonene for ti år siden. Denne gangen tar vi med både nysgjerrigheten og bremsene. Hvor mye bommet jeg? Det undersøker vi sammen.
8. okt.
